2011

Anna Vik

Anna Vik ble født på gården Leirdal i Aure 26.09.1906, den eldste av 6 søsken. Hun giftet seg i 1926 med den 18 år eldre Ole Vik fra "Midtigarden" på Vik i Aure, de fikk to barn, Marie og Ola. På Vik bodde hun resten av livet, med unntak av de siste 3-4 årene som hun tilbrakte på Aure sykehjem. Hun døde 21. Mars 1997, 91 år gammel.

Interessen for handarbeid av ulike slag var der alltid, innimellom arbeidet på gården fikk hun tid til både veving og søm av bunadsskjorter, men det var først etter 2. Verdenskrig, i 40-års-alderen at hun begynte å lage bilder i tekstil, store frodige applikasjoner, alt sydd for hånd. Hun beskrives som et menneske som aldri satt med hendene i fanget.

Anna Vik hadde solide røtter i norske husflids og håndverkstradisjoner innenfor de tekstile teknikkene, noe som var ganske vanlig for kvinner i hennes generasjon på landsbygda. I tillegg vokste hun opp i en familie med mange dyktige håndverkere, spesielt innenfor treskjæring, og fikk vel på en måte respekten for godt håndverk inn med morsmelka.

Inspirasjonen til å lage bilder i tekstil fikk Anna Vik bl.a. fra et teppe i billedvev som hennes yngre søster Guri laget på Kunst og Håndverksskolen i Bergen på slutten av krigen, dette teppet henger nå i Raudstua i Aure gamle prestegård, Aurelåna. Hun var også inspirert av i Hannah Ryggens arbeider, og traff selv Hannah Ryggen i sin bror Kristoffers bryllup i 1947, hvor hun ble oppfordret av henne til å forsøke seg på å lage bilder i applikasjonsteknikk. Hun besøkte en utstilling med Hannah Ryggens arbeider i Trondheim omtrent på samme tid, og det fortelles at hun også fikk en bok om Hannah Ryggen av Kristoffer. Utover dette var kontakten med strømningene i kunst og kulturliv i verden utenfor Aure ganske begrenset.

Til sammen har hun laget 30 – 40 tekstilbilder, mange av dem er gitt bort og spredt, men fremdeles henger en god del på Vik. I tillegg laget hun også vevarbeider og knyttede ryer.

Av applikasjonene er noen rent dekorative, med stiliserte blomster og fugler som et vanlig motiv, mens andre har et litterært innhold.

Motivene fant hun i hendelser i dagliglivet, i bøker hun leste og ting hun var opptatt av. Som regel hadde hun et bestemt bilde i hodet, og tålte dårlig innblanding fra andre, - at noen forstyrret det indre bildet som hun arbeidet etter.

Felles for de fleste applikasjonsarbeidene er at de er nøyaktig sydd for hånd, stort sett er stoffbitene sydd fast til bakgrunnen med ganske store knapphullsting som ofte er et dekorativt element i seg selv, gjerne i en annen farge en det stoffet den ble sydd på. I tillegg broderte hun direkte på bildet, noe som ga fine dekorative virkninger og liv til flatene. Inntrykket blir klart avgrensede flater med ganske kraftige konturer, myket opp med border og andre dekorative elementer. Helheten vitner om en dyktig håndverker, noe som ikke er urimelig med hennes bakgrunn i veving og søm / brodering av bunadsskjorter.

Materialene er stoff og garn i ulike kvaliteter, hun samlet tekstilmaterialer og brukte det hun til enhver tid hadde for hånden. Hennes søster Guri produserte en tid hatter, og en del av de “finere” stoffene kom sannsynligvis fra henne. I noen av bildene er det også brukt andre materialer som perler, paljetter, blonder, skinn og uspunnet ull. Ofte er det brukt stoffer med ei blank overflate, som fløyel, fôrsilke og ulike brokadestoffer, og det kan være brodert med garn med sølv og gullinnslag.